Hjerter – igjen

Jeg har nylig hatt en diskusjon med meg selv igjen om hjerter, det har jeg hatt før og nevnt her i tidligere innlegg, minst en gang.

I grove trekk er det jeg har tenkt på om det er et kjedelig motiv/ symbol eller ikke, og om jeg burde slutte, eventuelt begrense produksjonen av smykker med hjerter. Konklusjonen er nok fortsatt den samme – jeg kommer til å fortsette. En ting er at jeg liker formen, og at det kan varieres over den på utallige måter. En annen viktig faktor er hva som ligger i symbolet, og omsorg, omtanke og kjærlighet ser ikke ut til å bli mindre viktig. Sånn sett er det godt å registrere at hjerter fortsatt er etterspurt, for de selger jevnt og trutt ennå.

Av mine hjerter blir nok de desidert fleste brukt av jenter/ damer. Kjøperne er av begge kjønn, og mottakerne er venninner, døtre, søstre, tanter, nieser, mødre, bestemødre, kjærester, samboere og ektefeller. Og noen vil ha til seg selv :-)

For å frigjøre tid, og for å kunne være ganske sikker på å alltid ha noen tilgjengelig, har jeg nå fått hjelp til å støpe også de store hjertene, som jeg så langt har sandstøpt enkeltvis. Gjorde det samme med de små for ei stund siden, og skreiv litt om prosessene i et tidligere innlegg. Også denne gangen er utgangspunktet en voksmodell jeg har laget, deretter har jeg sandstøpt og gjort helt ferdig et visst antall, som jeg så har sendt til et firma lenger sør som har spesialisert seg på andre og mer effektive produksjonsformer.

De har laget ei gummiform av hjertene, og denne forma brukes for å støpe «hjertetrær» som jeg får i retur.

Så gjenstår bare resten, som jeg gjør på eget verksted.

Alle hjertene er fortsatt litt forskjellige, siden originalene som er brukt til å lage gummiforma er laget enkeltvis her hos meg, og den siste innspurten gjør jeg jo også manuelt.

Disse smykkene og enkelte andre varianter med hjerter, er tilgjengelige i nettbutikkene mine her og her, det er selvsagt også mulig å kontakte meg direkte :-)

Reklame

Jeg fant en sau :-)

Jeg har mange store og ikke minst små skuffer og hyller på verkstedet. Av og til tar jeg en sjekk (eventuelt leter etter noe), og da kan det dukke opp hyggelige overraskelser, som denne sauen.

Fikk noen av disse glassauene for noen år siden, håndlaget av Mari Østbye Pedersen, og jeg trodde jeg hadde solgt den siste for lenge siden, men jeg hadde åpenbart gjemt unna én :-)

Nå har jeg lagt den i nettbutikken til 290,-.

 

Verkstedet mitt <3

Det har lenge vært en plan å gi verkstedet ei sårt tiltrengt oppussing.
Har sett fram til å få det gjort, men skal ærlig innrømme at jeg ikke akkurat har gledet meg til å rydde og tømme der.
Gjennom mange år har det blitt fylt opp av ikke bare verktøy og ting man faktisk trenger på regulær basis, men også mye som bare kanskje teoretisk kan komme til nytte i en mulig hypotetisk situasjon, før eller siden. Ikke absolutt alt like systematisk og fornuftig plassert eller sortert heller, det må sies.

I alle fall;
Noen tok en avgjørelse mot slutten av forrige uke, og vi dro på handletur for å skaffe nødvendig maling og gulv, og da var det egentlig bare å sette i gang for et par dager med effektiv jobbing, mer tid enn det skulle det ikke ta.

Akkurat det med nedpakkinga ble omtrent like festlig og utfordrende som jeg hadde regnet med. Fristende å skyfle alt ned i store bokser og esker bare for å få det ut så malinga kunne komme i gang, men så skulle det jo pakkes ut igjen også, og da aller helst plasseres på logiske og lure steder i det splitter nye og oversiktlige systemet jeg hadde ambisjoner om å etablere. Og så lenge det kun er jeg selv som skal leve i og med rot eller supersystem (alt etter som) var det like greit å komme i gang med rydde- og sorteringsdelen med en gang.
Kan nevne at jeg rakk å bli litt irritert og oppgitt over meg selv for at jeg ikke hadde kastet gamle konvolutter, fullstendig utdaterte brosjyrer og kataloger og lignende, helt til jeg fant ut at det var fordi jeg hadde skisset idéer og mulige smykker på baksida, i margen eller et annet sted..

Note to self: samle skisser på et sted, aller helst på tegneark eller i skisseblokker.

Egentlig skulle jeg ikke si så mye om kaoset, derfor slår jeg her bare fast at alt kom ut til slutt, og etterhvert på plass inn igjen. Det vil si; riktig alt kom ikke inn igjen, og det er nok like greit.
Den egentlige hensikten med dette innlegget skulle være å si noe om alt og alle som har vært med på å bygge opp verkstedet, fra de aller første tengene og hamrene for nesten 20 år siden.
Inventar og møbler er nesten utelukkende skaffet ved hjelp av andre.
Arbeidsbenken er for eksempel laget av en venn av en venn, og selve bordplata er en del av ei solid dør han hadde tatt vare på lenge i påvente av det riktige formålet. Fantastisk løsning, for en lærling med dårlig økonomi som veldig gjerne ville har verksted hjemme, og fortsatt en aldeles utmerket arbeidsbenk fullt på høyde med det beste man kan få kjøpt :-)
Jeg har både benker og solide bord som oppmerksomme venner og familiemedlemmer har berget unna en sannsynlig skjebne på ei søppelfylling, i forbindelse med renovering av offentlige kontorer og bygg. En kjempefin spesiallaget holder til bor og freser, ei mindre hylle laget av et familiemedlem på sløyden (tviler på at vedkommende er klar over at den er i bruk :-)).
Og dette er bare noen eksempler.
Hver gang jeg lager noe er disse ulike bidragene indirekte involvert i prosessene, og støtt og stadig sender jeg en takknemlig tanke i øst, vest, nord og sør til alle som har bidratt med stort og smått gjennom så mange år.
Det har betydd utrolig mye, og er høyt verdsatt.

Etter tre dager var jobben gjort, og sluttresultatet ble etterhvert veldig bra, med lyse vegger, nytt gulv, og mange nye meter med hyller og ekstra benkeplass. Ganske ryddig og relativt god orden også, og jeg har funnet igjen nesten alt :-)

Jeg skulle her selvsagt illustrert med noen fine før- og etterbilder, men det finnes ingen før-bilder (takk og lov), så det får holde med et som viser noe av det nevnte interiøret, riktignok bare et hjørne av selve arbeidsbenken. Bildet er som det tydelig fremgår tatt i dårlig kveldslys med telefonen..

Tusen takk for hjelpa :-)

Produksjon

Kan jo ikke slutte helt å lage hjerter, det er dessuten snart både morsdag og valentinsdag, har jeg hørt :-)

Nytt år, nye muligheter :-)

Gjenbruk

Jeg vil slå et slag for gjenbruk.
Mange har smykker liggende som ikke blir brukt av ulik årsaker. Av og til er det helt uaktuelt av personlige grunner, eller at konfirmasjonsgaven i dag ikke er like fristende å pynte seg med som den var i de glade 80-åra, det er i stor grad forståelig.

Noen ganger dreier det seg imidlertid om små problemer som lett kan løses, men hvor det er avgjørende at noe så enkelt (og vanskelig) som hukommelsen virker på et kristisk tidspunkt, slik at man faktisk husker å ta det med til noen som kan bistå om man ikke har de nødvendige delene selv.
Det kan være kjeder som mangler lås, eller en ring som har løsnet mellom lås og kjede, et anheng som mangler kjede, et kjede som ikke har anheng, ørepynt uten krok eller stoppere, o.l.
Andre ganger trenger et tidligere favorittsmykke rett og slett en liten oppshining i form av rens. Enkleste måten å gjøre det på er å starte med en vask med lunkent såpevann og myk tannbørste. Prøv å unngå å få eventuelle låser i vann, det er ikke optimalt for fjærmekanismene på innsida, og eventuelle perler og annet som er limt på et feste bør heller ikke for mye i vann, her er en fuktet klut å foretrekke.
Neste trinn vil være pusseklut innsatt med pussemiddel, den er mer skånsom og gir et beskyttende lag, sammenlignet med såkalt “dypp” og kjerringrådet salt og aluminium. Er det mye kriker og kroker kan det selvsagt være bortimot nødvendig for å komme til overalt, men da er det lurt å gå over med kluten etterpå.

Innser at denne typen anbefalinger ikke er helt optimalt når man prøver å selge helt nye smykker, men jeg har aldri hevdet at jeg er et stort forretningstalent, kommer nok ikke til å bli det heller. På den annen side; jeg hjelper gjerne til med bytting/ skaffing av kjeder, låser, øsken og så videre så langt jeg kan, og har kanskje en og annen julegave om noen trenger det :-)

Dessuten; jeg har litt av hvert liggende selv som jeg gjerne skulle ha gjenbrukt, så hvis noen har et eller annet de trenger et kjede til, et armbånd som trenger charm(s), charms som trenger et armbånd, ei venninne, niese, barnebarn, lillesøster eller andre som ønsker seg et smykke, armbånd eller ørepynt, har jeg kanskje noe som kan brukes eller enkelt kan ordnes, også i “svært rimelig”-kategorien.

Tar også gjerne i mot innspill til hva jeg kan gjøre med de på bildet under. De var opprinnelig laget for å dekke et behov som i svært liten grad finnes nå (huhei, som verden går fremover!), men jeg syns faktisk de er altfor fine til at de kan gå rett til omsmelting, dessuten har jeg vitterlig brukt litt tid på å lage dem, og sage ut hver enkelt motiv.
Henge på et smykke eller armbånd? Maskemarkører (for de som driver med den slags – not me..)? Annet? De er av oksidert sølv, og ca. 1,5 cm i diameter.
Om noen ser nytte i dem til eget bruk selger jeg dem til røverpris! Send en e-post eller ei melding :-)

Kveldsskift

Vår – igjen

Så var påsken over for i år, snøhaugene blir stadig mindre, og også nord i kongeriket beynner det å ligne vår. Herlig :-)

Etter å ha brukt mye av seinvinteren til papir- og regnskapsrelatert arbeid, begynner det å bli på tide å tenke mer kreativt, og forhåpentligvis komme på noen nye og gode modeller. Kanskje med utgangspunkt i tidligere forsøk? (Se ”Vårrengjøring”) Noe helt annet? Jeg kan selvfølgelig hevde at jeg ofte svinser rundt med skisseblokk i fjære, skog og fjell for å finne inspirasjon og gode idéer, men det ville være en sannhet med modifikasjoner. Jeg liker å være ute på tur, og det er naturligvis mye fint å se, men det betyr ikke at modeller alltid har sitt utangspunkt i en konkret ekspedisjon i friluft. Allikevel; når jeg ser igjennom det jeg har produsert er det utvilsomt en klar overvekt av dyr og planter, så helt upåvirket blir man kanskje ikke av å bo på landet og ferdes utendørs.

Jeg fikk en gang et forslag om å lage smykker formet som motordeler, men har liksom ikke kommet videre med det..

Vårrengjøring

Jeg pleier å ha et skikkelig grundig rydde- og rengjøringsprosjekt på verkstedet i august, men må naturligvis ta unna litt ellers i løpet av året også.

Det dukker gjerne opp ymse i disse ryddeaksjonene. 

Det meste av sølvrester som åpenbart kun er rester, samler jeg opp i dertil egnet beholder underveis når jeg jobber. Det som er ok utkast til nye idéer og modeller, og som jeg har tro på kan bli til noe med litt justering, havner på et oppbevaringssted for nettopp sånne ting. Disse går jeg gjennom en gang i blant for å vurdere på nytt, eller se på bedre løsninger. 

Det som er hederlige forsøk, men viser seg å ikke ende opp som helt overbevisende resultat, som jeg altså er mer usikker på, men ikke klarer å avvise fullstendig, dyttes gjerne bare litt til side på benken. Disse dukker opp som små overraskelser innimellom hist og her. I beste fall klarer den kreative delen av hjernen å utnytte funnene som inspirasjon til bedre modeller, i verste fall gir de en mer pinlig følelse og går rett i bøtta…

Av og til fungerer idéer godt nesten på første forsøk. Dette gjaldt for eksempel dragene. Andre modeller er resultat av mye fram og tilbake, prøving og feiling. Jeg har for eksempel temmelig mange utkast til sild og sildebein liggende. De første ganske ulike det endelige resultatet. Om sluttproduktet virker enkelt kan altså prosessen dit være relativt lang allikevel.

Kjenner jeg meg selv rett er det snart på tide med litt rydding. Fint avbrekk i selvangivelsesarbeidet som snart skal i gang for alvor.

Et skikkelig tulle-produkt?

For et par år siden hadde jeg en telefonmodell som mange andre også hadde. Ble etterhvert temmelig lei av at det til stadighet skjedde forvekslinger, og det er kjedelig når man etter å ha leitet lenge og vel ringer til seg selv, for å oppdage at noen andre har tatt telefonen din med seg hjem. Da en av leverandørene mine kom med tilbud på sånne opphengsgreier til mobiltelefondekorasjoner slo det meg at det var en mulighet til å få merket telefonen. Egentlig syntes jeg det var et ganske teit produkt, men øynet en mulig praktisk funksjon.

Som tenkt så gjort. Bestemte meg for å prøve en relativt enkel modell; rund, skålformet, børstet og oksidert med utsagd motiv. Var spent på hvordan det ville fungere i praksis, hvordan sølvet ville takle den samme rufsete behandlingen som telefonen daglig var utsatt for. Jeg har aldri hatt noen av de praktiske og beskyttende etuiene man får kjøpt, ei heller oppbevart den i spesiallommene som er i mange jakker, vesker o.l. Telefonen har på uvørent vis blitt slengt rundt sammen med alt mulig annet rask uten å ha vært tatt spesielt mye hensyn til. Sånn sett kan man si at den også tålte en del, for det gjorde overraskende nok vedhenget. Etter nærmere to år var det overgangen tråd – stålhylse som begynte å bli tynnslitt. Selve sølvpynten hang trygt på plass, og hadde fått en fin patina. Det hadde også blitt slutt på forvekslingene.

Da andre etterhvert viste interesse, og det var gått tilstrekkelig mange uker til at jeg anså patenten som kvalitetsmessig holdbar, lagde jeg flere motiver. Båter, haifinner (eller seilbåt på litt avstand, som én foreslo), noter og hjerter har nok vært de mest populære. De har vært festet til kameraer og nøkkelknipper i tillegg til telefoner, dessuten modifisert for remontering i kjede som et vanlig smykke.

Konklusjon: Nok en bekreftelse på at det er mulig å kombinere fjas og nyttefunksjon.

Se produktbilder.