For et par år siden hadde jeg en telefonmodell som mange andre også hadde. Ble etterhvert temmelig lei av at det til stadighet skjedde forvekslinger, og det er kjedelig når man etter å ha leitet lenge og vel ringer til seg selv, for å oppdage at noen andre har tatt telefonen din med seg hjem. Da en av leverandørene mine kom med tilbud på sånne opphengsgreier til mobiltelefondekorasjoner slo det meg at det var en mulighet til å få merket telefonen. Egentlig syntes jeg det var et ganske teit produkt, men øynet en mulig praktisk funksjon.
Som tenkt så gjort. Bestemte meg for å prøve en relativt enkel modell; rund, skålformet, børstet og oksidert med utsagd motiv. Var spent på hvordan det ville fungere i praksis, hvordan sølvet ville takle den samme rufsete behandlingen som telefonen daglig var utsatt for. Jeg har aldri hatt noen av de praktiske og beskyttende etuiene man får kjøpt, ei heller oppbevart den i spesiallommene som er i mange jakker, vesker o.l. Telefonen har på uvørent vis blitt slengt rundt sammen med alt mulig annet rask uten å ha vært tatt spesielt mye hensyn til. Sånn sett kan man si at den også tålte en del, for det gjorde overraskende nok vedhenget. Etter nærmere to år var det overgangen tråd – stålhylse som begynte å bli tynnslitt. Selve sølvpynten hang trygt på plass, og hadde fått en fin patina. Det hadde også blitt slutt på forvekslingene.
Da andre etterhvert viste interesse, og det var gått tilstrekkelig mange uker til at jeg anså patenten som kvalitetsmessig holdbar, lagde jeg flere motiver. Båter, haifinner (eller seilbåt på litt avstand, som én foreslo), noter og hjerter har nok vært de mest populære. De har vært festet til kameraer og nøkkelknipper i tillegg til telefoner, dessuten modifisert for remontering i kjede som et vanlig smykke.
Konklusjon: Nok en bekreftelse på at det er mulig å kombinere fjas og nyttefunksjon.
Se produktbilder.
