Vår – igjen

Så var påsken over for i år, snøhaugene blir stadig mindre, og også nord i kongeriket beynner det å ligne vår. Herlig :-)

Etter å ha brukt mye av seinvinteren til papir- og regnskapsrelatert arbeid, begynner det å bli på tide å tenke mer kreativt, og forhåpentligvis komme på noen nye og gode modeller. Kanskje med utgangspunkt i tidligere forsøk? (Se ”Vårrengjøring”) Noe helt annet? Jeg kan selvfølgelig hevde at jeg ofte svinser rundt med skisseblokk i fjære, skog og fjell for å finne inspirasjon og gode idéer, men det ville være en sannhet med modifikasjoner. Jeg liker å være ute på tur, og det er naturligvis mye fint å se, men det betyr ikke at modeller alltid har sitt utangspunkt i en konkret ekspedisjon i friluft. Allikevel; når jeg ser igjennom det jeg har produsert er det utvilsomt en klar overvekt av dyr og planter, så helt upåvirket blir man kanskje ikke av å bo på landet og ferdes utendørs.

Jeg fikk en gang et forslag om å lage smykker formet som motordeler, men har liksom ikke kommet videre med det..

Vårrengjøring

Jeg pleier å ha et skikkelig grundig rydde- og rengjøringsprosjekt på verkstedet i august, men må naturligvis ta unna litt ellers i løpet av året også.

Det dukker gjerne opp ymse i disse ryddeaksjonene. 

Det meste av sølvrester som åpenbart kun er rester, samler jeg opp i dertil egnet beholder underveis når jeg jobber. Det som er ok utkast til nye idéer og modeller, og som jeg har tro på kan bli til noe med litt justering, havner på et oppbevaringssted for nettopp sånne ting. Disse går jeg gjennom en gang i blant for å vurdere på nytt, eller se på bedre løsninger. 

Det som er hederlige forsøk, men viser seg å ikke ende opp som helt overbevisende resultat, som jeg altså er mer usikker på, men ikke klarer å avvise fullstendig, dyttes gjerne bare litt til side på benken. Disse dukker opp som små overraskelser innimellom hist og her. I beste fall klarer den kreative delen av hjernen å utnytte funnene som inspirasjon til bedre modeller, i verste fall gir de en mer pinlig følelse og går rett i bøtta…

Av og til fungerer idéer godt nesten på første forsøk. Dette gjaldt for eksempel dragene. Andre modeller er resultat av mye fram og tilbake, prøving og feiling. Jeg har for eksempel temmelig mange utkast til sild og sildebein liggende. De første ganske ulike det endelige resultatet. Om sluttproduktet virker enkelt kan altså prosessen dit være relativt lang allikevel.

Kjenner jeg meg selv rett er det snart på tide med litt rydding. Fint avbrekk i selvangivelsesarbeidet som snart skal i gang for alvor.

Et skikkelig tulle-produkt?

For et par år siden hadde jeg en telefonmodell som mange andre også hadde. Ble etterhvert temmelig lei av at det til stadighet skjedde forvekslinger, og det er kjedelig når man etter å ha leitet lenge og vel ringer til seg selv, for å oppdage at noen andre har tatt telefonen din med seg hjem. Da en av leverandørene mine kom med tilbud på sånne opphengsgreier til mobiltelefondekorasjoner slo det meg at det var en mulighet til å få merket telefonen. Egentlig syntes jeg det var et ganske teit produkt, men øynet en mulig praktisk funksjon.

Som tenkt så gjort. Bestemte meg for å prøve en relativt enkel modell; rund, skålformet, børstet og oksidert med utsagd motiv. Var spent på hvordan det ville fungere i praksis, hvordan sølvet ville takle den samme rufsete behandlingen som telefonen daglig var utsatt for. Jeg har aldri hatt noen av de praktiske og beskyttende etuiene man får kjøpt, ei heller oppbevart den i spesiallommene som er i mange jakker, vesker o.l. Telefonen har på uvørent vis blitt slengt rundt sammen med alt mulig annet rask uten å ha vært tatt spesielt mye hensyn til. Sånn sett kan man si at den også tålte en del, for det gjorde overraskende nok vedhenget. Etter nærmere to år var det overgangen tråd – stålhylse som begynte å bli tynnslitt. Selve sølvpynten hang trygt på plass, og hadde fått en fin patina. Det hadde også blitt slutt på forvekslingene.

Da andre etterhvert viste interesse, og det var gått tilstrekkelig mange uker til at jeg anså patenten som kvalitetsmessig holdbar, lagde jeg flere motiver. Båter, haifinner (eller seilbåt på litt avstand, som én foreslo), noter og hjerter har nok vært de mest populære. De har vært festet til kameraer og nøkkelknipper i tillegg til telefoner, dessuten modifisert for remontering i kjede som et vanlig smykke.

Konklusjon: Nok en bekreftelse på at det er mulig å kombinere fjas og nyttefunksjon.

Se produktbilder.

De gamle er eldst

Som mange andre liker jeg å høre på musikk når jeg jobber. Overdøver bråkete verktøy og maskineri, dessuten slipper jeg unødig tenking når det ikke er påkrevet.

Har funnet ut at ikke alt er like godt egnet, f.eks. fungerer “The Wall” dårlig. Det blir fort for heftig hamring, over snittet antall knekte sagblad, og dype filespor som det i beste fall er vanskelig å fjerne. 

Det er altså om å gjøre å finne passe trivelig musikk, gjerne noe man blir i godt humør av. Tok en sjekk på “mest spilte”, og resultatet var egentlig ikke overraskende. De jeg har hørt mest på de siste ukene er, i tilfeldig rekkefølge: Thin Lizzy, Johnny Cash, Iron Maiden, Leonard Cohen, The Band og Beck. Ei velbalansert og fin blanding med det til felles at de definitivt er tørre bak ørene (den ene kanskje noe mindre). Graden av munterhet varierer riktignok en smule, men for mitt vedkommende har disse levert ypperlig akkompagnement til verkstedarbeidet. 

Men hysj! Syns jeg hørte et “sukk” og et “stønn” i det fjerne fra en (minst) av de jeg vet er innom her i blant. Og sannelig, der var det knegging og humring fra en annen kant. Plant/ Krauss ligger fortsatt høyt på lista, det er jo i alle fall et relativt nytt album :-)

God helg.

Etter dagens dont

Det er fordeler og ulemper i min jobb som i andres, noen har sågar frynsegoder. En av fordelene jeg har er at jeg uten ekstra anstrengelse får både filt og polert neglene under arbeidet. Egentlig gjelder det aller mest venstre tommel, til en viss grad også den høyre. En gang i blant en touch på venstre pekefinger. Strengt tatt er det normalt også kun de ytterste par mm som blir blanke og fine, noe som til fulle blir åpenbart når jeg bare får bort polérvoksen etter at jobben er gjort. Ulempen med denne formen for manikyr er at jeg litt for ofte når mye skal files og poleres (som f.eks. i dag), filer bort det meste av neglen før jeg kommer så langt som til polering, dermed er det primært fingertuppen som ble slipt og polert. En påminnelse om at neglene har en beskyttelsesfunksjon.

Mulig jeg fokuserer på regnskap og annet forefallende kontorarbeid i morgen.

(Visst finnes det remedier for å unngå/ begrense den smule ubehag nevnte type arbeid kan medføre, men det går på bekostning av fingerspitzgefühl, som er vesentlig for resultatet.) 

(klikk på bildet for å se større versjon)

Hun som sagde

Knekte sagblader.

Jmf. 3. avsnitt i FAQ 13. november.

(klikk på bildet for å se større versjon)

FAQ

Jeg får ganske ofte spørsmål om hvordan jeg lager f.eks. drager og hjerter, om motivene er stanset ut på en eller annen måte. 

Skal prøve å forklare hvordan jeg gjør det:

Først sager jeg ut et emne som passer til det aktuelle formålet. Kantene må files slik at det er like bredt og like høyt hele veien, minst 1/10 millimeter nøyaktig (skyvelær er veldig viktig). Så skisser jeg motivet med rissestift, og etterpå borer jeg et hull slik at sagbladet kan stikkes gjennom plata. Dette må strammes godt når det festes igjen, hvis ikke vil bladet vingle når jeg begynner å sage. Sagbladet er 0,3 mm bredt, så det brekker forholdsvis lett hvis det blir vridd litt. Det er ikke uten grunn at de selges i gross :-) Etter at jeg har saget ut hele motivet må jeg file sagkantene jevne der hvor jeg kommer til med filene. Selv de minste kan i denne sammenhengen virke klumpete og digre, så spesielt på de små dragene blir det i praksis lite filing på innsida.

Da gjenstår det å lage hull til festet øverst, overflatebehandling og finish. Det får eventuelt bli i et eget kapittel senere..

(klikk på bildet for å se større versjon)